7sterkes industribedrifter med tydelige oppfordringer til næringskomiteen under deres besøk i regionen.

Mandag besøkte Stortingets næringskomité vår region for å få innsikt i hvilke utfordringer og muligheter næringslivet i regionen har.

Både lokale bedriftsledere og ordførere fokuserte på hvilke rammebetingelser som er viktig for å få til vekst og omstilling i Kongsvingerregionen.

Spesielt ble tre ting satt på agendaen: Infrastruktur, eiendomsskatt og forskning og utvikling (FoU).

Infrastruktur
E16 mellom Kløfta og Kongsvinger er påbegynt i begge ender, men ingen vet når veien blir ferdig. Det ble gjentatt av nærmest samtlige som holdt orienteringer i løpet av dagen.

De to midterste delstrekningene gjenstår. Nybakk-Herbergåsen i Nes ligger inne i transportetatens grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029, men reguleringsplanen er satt på vent. Det fordi motorveien blir 1,9 milliarder dyrere enn planlagt gjennom Nes og Sør-Odal, på grunn av kvikkleire i Nes og andre forhold som har drevet opp totalkostnaden.

Den siste delstrekningen mellom Slomarka (Sør-Odal) og Herbergåsen (Nes) ligger ikke inne i NTP, og blir dermed ikke bygget.

– Veien har en rolle som viktig rammebetingelse for vekst og utvikling. Vi har en situasjon der vi «aldri» blir ferdig med veien, og at det fremstår mer som en brems enn utvikling, sa Trond Hagerud, styreleder i 7sterke og administrerende direktør i Mapei, under sin orientering.

Næringslivet i regionen er avhengig av at veien blir bedre, for å få flere råvarer inn i regionen og flere foredlede produkter ut. Mapei har, for eksempel, 80 lastebiler innom hver dag. Økt trafikk har ført til flere rundkjøringer, fartsdumper og hastighetsbegrensninger. Dermed er fremkommeligheten blitt gradvis dårligere.

Hagerud påpekte også at veien er en viktig nasjonal transportkorridor mellom Oslo, Karlstad og Stockholm – noe som også har stor betydning for Oslo Lufthavn Gardermoen.

Hagerud fortalte at regionen i dag oppnår begrenset effekt av de store investeringene i hver ende av veien, så lenge flaskehalsene i mellom blir flere og flere.

Næringslivet og kommunene langs veien står derfor samlet om et krav om at det de to gjenstående parsellene bygges sammenhengende – og så rask som mulig.

– Hele Romerike farter inn til Sverige, via denne veien, for å handle. Det fører til køer og dårlig fremkommelighet for lastebilene, skjøt Gunnar Gundersen, 2. nestleder i Næringskomiteen, inn.

– Jernbanen kan avlaste Alnabru
Under sin orientering om Mapei og 7sterke understreket Hagerud også viktigheten av flere krysningsspor på jernbanen, slik at flere tog kan bruke banen samtidig. Jernbanen er også en viktig transportkorridor mellom Oslo, Kongsvinger, Karlstad og Stockholm – både for privatpersoner og næringsliv.

Lise Selnes, ordfører i Nord-Odal og leder av KS Hedmark oppfordret også til å styrke Kongsvinger- og Solørbanen. Da kan Kongsvinger utnyttes bedre som gods-knutepunkt, slik at Alnabru kan avlastes.

– Dere har en mulighet til å hjelpe oss. Det er viktig for vår region, men det er også viktig for landet. Da blir vår region utnyttet bedre, sa hun til komiteen.

Også Moelven Våler oppfordret til utbedringer av jernbanen. Anders Lindh fortalte at de i gjennomsnitt har 39 vogntog innom daglig. De bruker jernbanen mellom Elverum og Kongsvinger hyppig for å transportere tømmer, men på grunn av manglende signalsystem kan kun ett tog være på strekningen av gangen.

– Vi ønsker signalsystem i første omgang. Det er jo i utgangspunktet ganske enkelt, sa han.

Eiendomsskatten
Våren 2015 reagerte 7sterke kraftig på de store økningene i eiendomsskatten for industrien i Kongsvinger.

Dagens regler for eiendomsskatt innebærer at bedriftene ikke bare må skatte av sine bygninger, men også av sine maskin- og utstyrsinvesteringer.

– Vi skal bidra som alle andre med å betale eiendomsskatt for våre eiendommer, men det er urimelig å skattlegge produksjonsutstyret. Det hemmer vår utvikling, kan redusere investeringene i eksisterende bedrifter og skremme vekk nyetableringer, sa Hagerud.

Kommunene kan ikke fjerne bestemmelsen om skattlegging av maskin- og utstyrsinvesteringer selv. Derfor oppfordret Hagerud komiteen til å jobbe for at regjeringen gjør noe med bestemmelsene.

Samtidig brukte han Mapei som et eksempel på økningen. I verste fall kan selskapets eiendomsskatt øke fra 250.000 kroner i 2015 til 3,5 millioner kroner i 2016. Det på grunn av både retaksering (gjøres hvert 10. år), ny sats (7 promille i Nord-Odal) og investeringene Mapei har gjort de siste årene.

– Det vil være vanskelig å forklare denne skatteøkningen for våre italienske eiere, sa han med et skjevt smil.

Forskning og utvikling (FoU)
I Norge får høgskoler og universitet mesteparten av midlene til forskning. Hagerud fortalte at midlene burde vris mer mot næringslivet, slik at det blir en mer jevn fordeling mellom forskningsmidler til forskningsinstitutt og til FoU i bedrifter.

Mapei driver sitt eget forskningssenter, og bruker fem prosent av omsetningen til forskning.

– Rammevilkårene til å investere i forskning er ikke tilstrekkelig tilstede for bedrifter. Vi må betale for å være med på store offentlige finansierte forskningsprosjekt. Jeg skulle gjerne sett en løsning hvor, for eksempel, SINTEF sitter som leder av et forskningsprosjekt, og de kjøper forskning på prosjekter av Mapei. Da ville det blitt en inntektsstrøm for å skape enda større forskningskvalitet og –kapasitet, sa Hagerud.

– Forskning på universitet blir målt på publikasjoner. Vi er opptatt av løsninger, la han til.

Både Hagerud og Selnes fortalte også at de er opptatt av at utdanningstilbudet i regionen blir bedre for å øke kompetansen i regionen.

Slik var dagen
Næringskomiteen besøkte først Mapei i Sand. Der fikk de en omvisning på anlegget, i tillegg til orienteringer fra Hagerud og Selnes.

Deretter besøkte næringskomiteen Flisa. Hjemme hos Gunnar Gundersen holdt Kristian Botten Pedersen (varaordfører i Åsnes, V), Lise B. Svenkerud (ordfører i Våler, H), Per Skaare (Glommen Skog), Berit Rødseth, Anders Lindh (Moelven Våler), Sigbjørn Johnsen (fylkesmann i Hedmark) og Per Gunnar Sveen (fylkesrådsleder i Hedmark) orienteringer.

Johnsen redegjorde for oppfølgingen av Innlandsutvalget. Det ble opprettet av Regjeringen i 2013 for å se på muligheter og utfordringer i Innlandet, med mål om å skape en sterkere og mer attraktiv region.

– Det skjer utrolig mye positivt inn mot næringslivet i Kongsvinger, Hamar og Gjøvik. Det bygges et større produksjonsmiljø, som vil føre til befolkningsvekst. Innlandet kan lette på trykket i Oslo, hvis vi får muligheten, sa han.

– Med tanke på at oljenæringen går nedover, er min oppfordring til komiteen å peke på Innlandet som en løsning og som et område med muligheter. Vi kan bidra og gjøre en forskjell, sa Johnsen.

Leder av Næringskomiteen, Geir Pollestad, takket for orienteringene:

– Vi skal ta med oss innspillene. Innlandet er stort og har mange muligheter. Det skal vi huske på, sa Pollestad.

Fakta:
Næringskomiteen på Stortinget

Komiteens arbeidsområder er nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.

Medlemmer:
Geir Pollestad (Sp, leder), Øyvind Korsberg (Frp, 1. nestleder), Gunnar Gundersen (H, 2. nestleder), Frank Bakke-Jensen (H), Else-May Botten (Ap), Pål Farstad (V), Ingunn Foss (H), Ingrid Heggø (Ap), Line Henriette Hjemdal (KrF), Morten Ørsal Johansen (Frp), Odd Omland (Ap), Jørund Rytman (Frp), Knut Storberget (Ap), Ove Bernt Trellevik (H).