Kongsvingerregionen har folk, kompetanse, initiativ og beliggenhet som gjør at bedrifter som Berggren og Schûtz Nordic kan skape suksess og konkurrere ut Kyst-Norge og Øresundsregionen. Likevel sakker vi etter som region og blir sist i Nærings-NM. Mer utdanning, mer regionalt samarbeid, bedre kommunikasjoner og orientering mot vekstområdene i Akershus og Oslo – det er noen av mottiltakene Trond Hagerud anbefaler i denne kronikken som sto over en hel side i Glåmdalen 25. januar 2012.Veien bort fra sisteplassen
Av Trond Hagerud, styreleder for industriforeningen 7sterke

En gang var Kongsvinger et vekstsenter. Nå er vi en jumboregion i Nærings-NM. Hva har gått skeis? Hva må til for at vi skal reise oss?

Observasjon 1: Valget sto mellom Malmø ved Øresund og Kongsvinger da Schütz Nordic skulle utvide virksomheten. De valgte Kongsvinger fordi det, sitat, var «mest egnet».
Observasjon 2: Midt inne i skogen, omtrent så langt fra fiskebankene som det går an å komme i Norge har Berggren bygd seg opp til å bli Norges største fiskematprodusent.

Observasjon 3: Vår region kom på sisteplass i NHOs Nærings-NM og er på NHOs kriseliste for de svakeste regionene – de med dystre prognoser om nedgang i antall arbeidsplasser og kraftig økning i antall pensjonister de neste 20 årene.

Bra, best. Og dårligst
Hvorfor trekker jeg fram disse tre observasjonene?
Som vi ser av de to første, har vi folk, kompetanse, initiativ og beliggenhet som kan skape suksess og konkurrere ut både sunnmøringer og Øresundsregionen. Men samtidig er det «noe» som gjør at vi sakker etter som region og drar på oss karakterer og statistikker som i den tredje observasjonen. En liten time unna et av landets kraftigste vekstområder taper vi kampen om befolkningsvekst, om ungdom og om arbeidsplasser. Dette er vondt for oss som både er stolte av regionen og glad i den.

I hvert fall ikke vannet
Hva skyldes det? Hva i all verden er dette «noe»?
NHOs regiondirektør i Innlandet, Christl Kvam lurte humoristisk på om det kunne være «noe i vannet», Selvfølgelig vet hun at det ikke er noen sammenheng mellom vannkvalitet og nærings- og befolkningsutvikling. Den lett ironiske formuleringen hennes antyder at vår region har like gode muligheter som alle andre, men at vi ikke evner å utnytte dem.

Selvfølgelig er vi underlagt de store rammebetingelsene som for eksempel gjør at produksjon flytter til lavkostland, og at finansuro i USA kan føre til nedleggelser på Kongsvinger. Men det er ikke spesielt for oss, det gjelder alle.

Sør-Hedmark har lavt utdanningsnivå – i befolkningen. Våre ungdommer, derimot, tar like mye utdannelse som annen ungdom, men de finner jobb og bosetter seg andre steder. Hvorfor kommer de ikke tilbake?

Energitap
Glåmdalskommunene har havnet i en dødsone. I mange år har sterke krefter trukket energi ut av regionen. Ungdom reiser vestover mot byene for å ta utdannelse – og blir der når de begynner å jobbe. I øst har vi fått en handelsmetropol i Charlottenberg som det er vanskelig å konkurrere med på grunn av kronekurs og avgiftspolitikk. Det politiske tyngdepunktet ligger i nord, på Hamar og i Mjøsområdet, og industrien blir dratt mot større markeder og lavere kostnader i sør.

Parallelt med dette har vi latt infrastrukturen forvitre. Vei og kollektivtrafikk i regionen har blitt dårligere. Trafikken på riksvei 2 har økt med 17% fra 2002. «Mottiltakene» har vært redusert fart, flere rundkjøringer og til og med fartsdumper. Togtilbudet har også blitt kraftig redusert med færre avganger og lengre reisetid.

Manglende politisk styring
Hva har politikerne i distriktet gjort for å demme opp for dette energitapet? Dessverre alt for lite, slik fasiten slår ugjenkallelig fast. Selvsagt er de plaget av dårlig kommuneøkonomi, men det er de ikke alene om. Dessverre ser vi alt for mye av snevert og kortsiktig fokus uten langsiktig strategi. Dessuten er tuetenkingen utbredt, og samarbeidet i regionen og med fylket fungerer dårlig.

Samferdselsutviklingen viser hva dårlig samarbeid fører til. Mens vi krangler internt, går veimilliarder og togavganger til andre. Når det nå endelig skjer mye positivt, både på vei og bane, kommer det etter godt – og sikkert tungt – arbeid på Stortinget. Det er svært gledelig med timesavganger med toget til Oslo og Asker i slutten av 2012 og byggeaktivitet på den nye motorveien. Men nå må vi ha lært. Det nytter ikke å lene seg tilbake. Alle gode krefter – politikere, næringsliv og publikum – må fortsatt presse på så hele veien blir ferdig så fort som mulig, senest 2019 og uten flere forsinkende og fordyrende opphold i utbyggingen.

Noen motkraft mot energitapping og dårlig samarbeid har regionens politikere ikke klart å mobilisere. Jeg tror det kommer av for snevert og kortsiktig fokus, manglende samarbeid og selvsagt også redusert handlefrihet på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Alle tall slår fast at vi har svak utvikling. Det er ikke bra for regionens omdømme. Manglende politisk styring gjør omdømmet enda dårligere.

Mulighetene er der
Men la oss vende tilbake til de oppløftende observasjonene vi begynte med. Mulighetene er der. Noen har suksess, så det er opplagt mulig å snu den negative utviklingen med konkrete tiltak.

Gjennom 7sterke har industrien gått foran med gode eksempler. Samarbeid på tvers av bedrifter og bransjer, ofte med myndighetene involvert,  har for eksempel ført til fagskoleutdanning, effektiviseringsprosjekter i bedriftene, en etterlengtet traineeordning og praksisplasser for drop-outs fra videregående. Med sine nettverk for produksjon og HR har 7sterke skapt arenaer for ideutveksling og inspirasjon. Og gjennom sitt vekstselskap 10nye har 7sterke også bidratt til at de tunge nasjonale vekstverktøyene SIVA og SINTEF Raufoss Manufacturing har engasjert seg i regionen.

Bort med Høgskolen i Hedmark
Etter mitt syn er det neste viktige tiltaket for regionen økt press for høyere utdanning. Som en start må vi få bort bindingen mellom Høgskolestiftelsen i Kongsvinger og Høgskolen i Hedmark. Med utgangspunkt i Høgskolestiftelsen bør det etableres et uavhengig høyskole- og fagutdanningssenter på Kongsvinger. Et senter på egne ben kan tilby utdanning fra ulike fagskoler og høgskoler etter behov, uavhengig av hva Høgskolen i Hedmark på Hamar mener. Dette senteret må få nødvendige ressurser til å kunne drive selvstendig.

Norvald Strand-grep
– Hva vil du ha, spurte Kongsvingers legendariske ordfører Norvald Strand da Kockum Industrier vurderte å etablere seg i byen. Så sjekket han av for «i orden» etter hvert som Kockum kom med ønskelista. Etterpå reserverte han leiligheter og tomter til de ansatte i et av boligområdene som var under utbygging.

Hvor er denne Hva vil du ha-holdningen i dag? Hvor er engasjementet, samarbeidet og viljen til resultater?
Vi trenger nye grep, snudde steiner og handlekraft.

Gjennom mange år har vi sett at region- og kommunesamarbeid ikke gir resultater, sannsynligvis fordi det som er riktig å gjøre i Våler ikke er det samme som i Kongsvinger.

I fylkeshovedstaden Hamar er de to viktigste fokusområdene Innlandsuniversitetet og Innlandssykehuset. Begge deler kan føre til nedleggelser i Kongsvinger  – av studietilbud og sykehusavdelinger. Det er en av mange illustrasjoner på at vår region er en utkant i Hedmark. Både geografisk og samferdselsmessing henger Sør-Hedmark mer sammen med Oslo og Akershus i vest.

Derfor bør Kongsvinger og Sør-Odal gå sammen om å formalisere tilknytningen inn mot Oslo gjennom vei- og baneutbygging, kollektivtilbud, høyskolestudier etc. Så kan vi kanskje gå videre og vurdere nye regionsgrenser og fylkestilknytning. Andre kommuner i regionen kan knytte seg til hvis de ønsker, men må ikke bli bremseklosser.

Trekke i samme retning
Vi trenger også bedre samordning og koordinering av alle tiltak som skal fremme vekst. Regionen har tilgang til betydelige næringsutviklingsmidler som er spredd på en stor mengde organer i og utenfor kommunene. Det må ikke være slik at dette hjelpemiddelapparatet nærmest konkurrerer seg i mellom om ideer og bedrifter å utvikle.

Spør kunden
Som NHOs Nærings-NM viser, er vi i ringen med 83 andre regioner i Norge. P.t. er vi dårligst. Dette kan vi ikke leve med! Fasiten avslører oss: Vi trenger mer kompetente beslutninger og bedre løsninger, og vi trenger dem raskere.
Når vi i næringslivet spør oss om hvorfor ting og tilstander er som de er, har vi et mantra: Spør kunden. Svaret ligger alltid i markedet. Den tankemodellen anbefaler vi sterkt til myndigheter og politikere med ansvar for utvikling i vår region. Derfor må vi spørre

• ungdom og arbeidsgivere om hvilke utdanningstilbud de vil ha i regionen.
• potensielle etablerere om de næringsarealene og lokalene vi tilbyr er attraktive.
• potensielle tilflyttere om tomter, boliger og velferdstilbud er attraktive.

Nå vi vet dette, kan vi, for å si det på næringslivsk,  se om vårt tilbud samsvarer med etterspørselen i markedet. Statistikk og utvikling viser at det sannsynligvis ikke er det, og at vi må i gang med tiltak. Gjør vi ikke det, er det fare for at vi ikke ser skogen for bare trær og ender opp med de samme gamle svarene, de som utvikling og statistikk har filleristet og pulverisert. Trenger vi mer bevis på at vi trenger nytenking, og at vi trenger det fort?