Nye varslingsregler som trådte i kraft 1. januar 2020

Reglene om varsling (en ansatt eller innleid sin adgang til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen) i Arbeidsmiljøloven kapittel 2A, fikk enkelte endringer som trådte i kraft ved årsskiftet.

Grunnlaget for å varsle er at det foreligger «kritikkverdige forhold». Dette er fortsatt et skjønnsmessig begrep, men er nå utdypet slik i lovens § 2A-1:

«Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære
a) fare for liv eller helse
b) fare for klima eller miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten»

Det var tidligere krav om at varsling måtte skje på «forsvarlig måte». Dette skjønnsmessige og uklare begrepet har nå blitt erstattet med klarere «kjøreregler» i § 2A-2, og dersom disse følges, vil varslingen være forsvarlig, i og tråd med hvordan arbeidstaker skal te seg ved varsling.

Videre har arbeidsgiver i § 2A-3 nå fått en aktivitetsplikt ved å måtte sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Hva som ligger i «rimelig tid» er ikke presisert, men forarbeidene er klare på at arbeidsgiver må gjøre undersøkelser relativt raskt, og i et omfang som er tilpasset varselets omfang, etter mottak av et varsel. Arbeidsgiver er også pålagt et betydelig ansvar for å ivareta varsler gjennom forbud mot gjengjeldelse og ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Gjengjeldelsesbegrepet er ytterligere presisert i lovens § 2A-4 ved nå å omfatte «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet»

Dersom en varsler fremlegger opplysninger som «gir grunn til å tro» at hun har blitt utsatt for gjengjeldelse, tilligger det arbeidsgiver å bevise at gjengjeldelse ikke har funnet sted. Nytt i loven er nå at § 2A-5 gitt rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisningserstatning på et objektivt grunnlag, dvs. uten at det må konstateres skyld hos arbeidsgiver.

Fortsatt gjelder at alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere (ansatte/innleide) plikter å ha skriftlige rutiner for intern varsling. Også de som sysselsetter færre enn fem arbeidstakere skal ha slike rutiner om forholdene tilsier det. Plikten til å ha funksjonelle rutiner som er kjent for de ansatte er viktig, og dersom din bedrift ønsker bistand til dette, håper jeg du kontakter meg.

Med vennlig hilsen
Jørn Mejdell Jakobsen